- Det er et godt stykke fra sagbruk til hotell

Like ved Saga Trollheimen Hotel flyter elva Rinna. Den har alltid spilt en viktig rolle i området, og Rindal fikk navnet sitt etter elva. Etter hvert begynte man å bruke elva til å fløte tømmer ned til sagbruket. Ole Heggem, Mortens bestefar, var bas for tømmerfløtingen. Aktiviteten var stor, og sagbruket var et naturlig sentrum for virksomheten. Senere kjøpte Emil Gåsvand, Mortens far, sagbruket.

I 1987 brant sagbruket ned til grunnen. Nye tider gjorde det uaktuelt å bygge sagbruket opp igjen. Det var da Morten fikk ideen om å bruke tomta til å bygge et "sagarike" - en gjenskapelse av gamle dagers bygdeliv. I 1991 sto første del klar i form av regionens første håndlaftede nordmørslån (våningshus) på over 100 år. Den nybygde låna fikk navnet Saga Skysstasjon. Den vakte stor interesse og fikk blant annet byggeskikkprisen for 1994.

Morten så snart potensialet i å bygge et turistanlegg med norsk kultur og historie som tema. I samarbeid med bedriften Rindalshytter, ble livsverket hans smått om senn satt ut i livet. Saga Trollheimen Hotel var en realitet.

Bygningenes historie

Asplihuset

Det var Ola Olson Furuhaug som bygde huset til seg og mora i 1923. Ola var gammelungkar og hadde mange forskjellige jobber opp gjennom åra. Saga Trollheimen Hotel kjøpte huset og satte opp igjen deler av det.

Faksnesstuå

Dette huset kommer fra Faksneset i Surnadal og er en gammel husmannsplass. Første mannen som budde her var Anders Knutson Monset, født rundt 1720.

Det ble blant annet drevet landhandel her i mange år. I 1940 ble en del av huset revet ned og brukt til ved. Det som står igjen her er det som var bestestua på plassen.

Bulldoserlaget

Huset var bygd i 1954 av andelslaget Rindal Bulldoserlag og ble brukt til garasjer og verksted. Det var også en hybel for ansatte i andre etasje. Under taket inne der det nå er pub, kan du se en diger bjelke i taket. Den ble brukt når motoren skulle tas ut av en bulldoser, så den måtte tåle stor tyngde.

Negarslåna

Dette var gårdshus fra Negård på Rindalsskogen. Eksakt når det er bygd er uvisst, men det er nok ei gammel røykstue som er påbygd både i lengden og i høyden. Men den ene halvdelen er i hvert fall fra 1820-tallet. Det opprinnelige huset er dagligstue og fungerer i dag som soverom.

Stall fra Austigard – Skjølsvoll

Denne stallen, som er svært vakkert tømret og sammenhogd, er fra 1833. Tømmeret kom fra Tisethaugane på Rindalsskogen, og bygningen ble brukt som stall fram til det ble bygd nytt fjøs på gården i 1983.

Haltliburet

Husene i Austistua og Utistua Haltli brant ned til grunnen i 1858, bare dette buret sto igjen. Buret sto som regel langt fra de andre husene på gården, nettopp for å unngå at mat og annet forråd brant opp. Når buret er bygd er uvisst, men ut ifra formen på stokkene er det sannsynligvis fra sist på 1700-tallet.

Øygardslåven

Dette er et ”stål” med sval på siden. Hele låven besto av flere slike stål, men dessverre var hele låven til nedfalls, så det er veldig bra at denne delen ble reddet og tatt vare på. Det var svalgang langs hele lengden av slike låver, sannsynligvis for å lette adkomsten til de forskjellige ståla. Bygningene på Øygarn i Romundstadbygda er av de aller eldste i bygda Rindal – helt fra tidlig 1600-tall.

Langlihuset

Langlihuset er et stolpehus bygd opp av og rundt en kjempefuru som blåste over ende under orkanen 6. juledag 1988. Furua var over 300 år gammel.

"Et nostalgisk vintereventyr. Tusen takk for opplevelsen.
Flott, ærverdig hotell!"
– Familien Skansøy

Fotografen Morten Gåsvand

Morten Gåsvand er en dokumentarfotograf med særlig interesse for arkitektur, folkeliv og natur. Han har et særegent uttrykk, uavhengig av om han fotograferer i travle bygater eller i skogens ro.

Morten er også forfatter, og boka om Furukjempene i Trollheimen har blitt en stor suksess.

Du kan lese og se mer om Morten og bildene hans her.

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.